Fungerer kalorirestriksjon?

Den kalorirestriktive dietten har rot i termodynamikkens lov som sier at energi ikke kan forsvinne, men bare gå over fra en form til en annen.

I forbindelse med vektnedgang blir det ofte kommunisert at det til syvende og sist handler om å innta færre kalorier enn det forbrennes. Dette er en sterk forenkling. I et kalorimeter - der kalorier måles - er en kalori en kalori. Det er det ingen som er uenige om. Kroppen derimot, er langt mer kompleks enn et forbrenningskammer. 

Det du kanskje ikke har blitt fortalt er:
Hvis vi aktivt prøver å begrense antall kalorier vil kroppen komme med følgende biologiske motsvar:

 - Økt oppsuging av kalorier i tarmen (FEA-fractional energy absoption)

- En reduksjon i total energikostnad (TEE). De største tilpasningene i forbrenningen kan tilskrives den reduserte kroppsmassen som igjen fører til lavere hvileforbrenning og lavere energiforbruk ved fysisk aktivitet. I tillegg skjer det spesifikke metabolske tilpasninger inne i cellene, ut over det som er relatert til redusert kroppsmasse.

- Økt energieffektivitet (netto kjemisk eller fysisk arbeid gjort per kcal)

- Redusert totalt netto kjemisk og fysisk arbeid (for eksempel redusert kroppstemperatur og redusert fysisk aktivitet). Andre faktorer som påvirker energikostnaden er følelser og bruk av medisiner. 

Dette er altså metabolske tilpasninger som kalorimodellen vi får formidlet ikke tar hensyn til. 

Så hvorfor ikke telle kalorier?
Fordi du er ikke et kalorimeter
Fordi det kan øke risiko for spiseforstyrrelser ifølge Helsedirektoratet
Fordi det finnes mer effektive metoder - som å spise råvarer og å begrense ultra-prosessert mat.

Tilleggsinformasjon om total energikostnad (som reduseres ved kanlorirestriksjon):

Den totale energikostnaden (TEE) består av tre hovedkomponenter; basalforbrenningen (BMR-basal metabolic rate), termisk effekt av mat (TEF – thermic effect of food) og termogenese knyttet til aktivitet (AEE – activity energy expenditure). Videre kan AEE deles inn i fysisk aktivitet (PA) og NEAT (non-exercise activity thermogenesis) eller såkalt «smugmosjon». NEAT er faktoren med størst variasjon ettersom den kan utgjøre fra 15% til 50% av den daglige energikostnaden. 

NEAT innebærer all aktivitet som ikke er knyttet til soving, spising og trening. NEAT kan for eksempel være energikostnaden ved å sitte, fikle med ting, ha en god kroppsholdning, spille gitar og andre mer eller mindre ubevisste hverdagsaktiviteter. NEAT kan variere med kjønn, alder og kroppskomposisjon. Et redusert kaloriinntak vil redusere NEAT og at NEAT kan spille en stor rolle i vektendringer. 

I en nyere sammenstilling av studier på NEAT og dens betydning for vektendring konkluderer forfatterne med at NEAT er en kritisk faktor for å overkomme fedmeepidemien og at den bør inkluderes i behandlingen av overvektige. (Villablanca et al., 2015,).

Forfatterne hevder at det har vært for mye fokus på fysisk aktivitet uten hell og trekker fram at NEAT kan variere med opp til 2000 kalorier per dag hos to personer med lik størrelse. 

Ønsker du å lese bacheloroppgaven min som omhandler utfordringer med kalorirestriksjon i behandlingen av sykelig overvektige? Trykk her.

Villablanca, P.A, Jorge R.A., Farouk, M., Holmes, D.R., Wright, R.S., & Levine, J.A. (2015). Nonexercise Activity Thermogenesis in Obesity Management. Mayo Clinic Proceedings; Rochester 90.4 (Apr 2015): 509-519. DOI: https://doi.org/10.1016/j.mayocp.2015.02.001

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retninglinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Hentet 26.04.2017 fra: https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/Spiseforstyrrelser.pdf

Levine JA, Eberhardt NL, Jensen MD. (1999). Role of nonexercise activity thermogenesis in resistance to fat gain in humans. Science 283: 212–214.

Heilbronn, L.K.,  Jonge, L., Frisard, M.I., Delany, J.P., Larson-Meyer, D.E...Ravussin, E. (2006). Effect of 6-Month Calorie Restriction on Biomarkers of Longevity, Metabolic Adaptation, and Oxidative Stress in Overweight Individuals. JAMA, April 5, 2006—Vol 295, No. 13.

Villablanca, P.A, Jorge R.A., Farouk, M., Holmes, D.R., Wright, R.S., & Levine, J.A. (2015). Nonexercise Activity Thermogenesis in Obesity Management. Mayo Clinic Proceedings; Rochester 90.4 (Apr 2015): 509-519. DOI: https://doi.org/10.1016/j.mayocp.2015.02.001