5 måter ultraprosessert mat trigger deg til å spise den

Prosessering handler om å lage trygg mat, med lengre holdbarhet og som smaker godt.

Ultraprosessering handler om å lage hypervelsmakende mat som maksimerer fortjenesten til de som selger den, og kan ofte spises hvor som helst og når som helst. Den er også aggressivt markedsført.

Designet til å være hypervelsmakende

Maten er optimalisert for å smake best mulig.
Kombinasjoner av salt, sukker og fett gjør at det trykkes ekstra på “belønningsknappene” i hjernen. Farge, lukt, krønsj og munnfølelse er designet for at vi skal like maten best mulig. Bruk av stivelse, tilsetningsstoffer og kombinasjoner av salt, sukker og fett gir et stort spillerom for å designe mat til å være hypervelsmakende. Slik kan råvarene også oppleves kjedelig. 

Forstyrrer sult- og metthetsreguleringen

Et høyt inntak av ultraprosessert mat gjør at du må spise mer for å bli like mett, sammenlignet med om du spiste råvarebasert mat. Mekanismene bak dette er ikke fullt forstått, men det ser ut som at kombinasjonen av at den ultraprosesserte maten ofte er mykere* (selv om den kan være sprø), er mer energitett og designet til å være hypervelsmakende kan være avgjørende for hvorfor vi har lettere for å overspiser den. Slik tar den også plassen til råvarene.

*Se for deg forskjellen på: 

• hel frukt/grønt og klemmeposer
• hele korn og frokostblanding

Designet for å passe inn i våre hektiske liv

Maten er designet for å passe inn i våre hektiske liv:

• Energibaren kan puttes i sekken, slik at barnet har mat på trening

• Klemmeyoghurten kan være løsningen når barnet gråter på vei hjem fra barnehagen (men faktum er at barnet kanskje i realiteten er sliten)

• Baguetten som kan spises mens du reiser til avtalen etter jobb.

Den er også designet for at matlagingen skal gå raskest mulig hjemme:

• Posesuppen trenger du bare tilsette vann og røre rundt 

• Pizzaen kan du kaste rett i ovnen 

 Slik tar den plassen til råvarene. 

Tilgjengelighet

Ultraprosessert mat er lett tilgjengelig. På bensinstasjonen, kiosken, salgsautomaten på togstasjonen og ved kassa på elektronikkbutikken (når du er sliten, frister sjokoladen kanskje litt mer). Og ikke for å glemme bollene på nærmeste kiosk, der du får bollelukta midt i fleisen når du skal gå forbi, og skiltet roper “3 for 2”. 

Markedsføring

Ultraprosessert mat er aggressivt markedsført, og markedsøringen kan virke overbevisende. Gjennom reklame blir vi fortalt at maten er løsningen når du er sliten, gjør hverdagen enklere og at du ikke har tid til å lage mat.

Gjennom effektiv markedsføring og merkevarebygging skaper selskapene en kobling mellom oss og maten, som handler om andre ting enn selve maten. Maten kles på en personlighet:

• Brus kobles til glede og samhold
• Sjokolade kobles til tur
• Energidrikk kobles til fysisk aktivitet og trening
• Energibar kobles til påfyll mellom måltider

Den ultraprosesserte maten er lett å spise, lett å like, og tilpasset våre hektiske liv. Men det handler ikke bare om maten vi velger å spise. Det handler også om miljøet vi lever i, hva som er tilgjengelig og hvordan vi blir påvirket. Da den ultraprosesserte maten er mest profitabel, er det også den vi stadig blir påvirket til å kjøpe. 

Fardet, A. (2016). Minimally processed foods are more satiating and less hyperglycemic than ultra-processed foods: a preliminary study with 98 ready-to-eat foods. Food Funct, 7(5), 2338-2346. https://doi.org/10.1039/c6fo00107f

Fardet, A., Méjean, C., Labouré, H., Andreeva, V. A., & Feron, G. (2017). The degree of processing of foods which are most widely consumed by the French elderly population is associated with satiety and glycemic potentials and nutrient profiles. Food Funct, 8(2), 651-658. https://doi.org/10.1039/c6fo01495j

Fazzino, Tera L.; Rohde, Kaitlyn; Sullivan, Debra K. (2019-11-01). "Hyper‐palatable foods: Development of a quantitative definition and application to the US Food System Database". Obesity. 27 (11): 1761–1768.

Forde, C. G., Mars, M., & de Graaf, K. (2020). Ultra-Processing or Oral Processing? A Role for Energy Density and Eating Rate in Moderating Energy Intake from Processed Foods. Current Developments in Nutrition, 4(3), nzaa019. https://doi.org/10.1093/cdn/nzaa019

Monteiro CA, Cannon G, Levy RB, et al. Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition. 2019;22(5):936-941. doi:10.1017/S1368980018003762

O’Connor, L. E., Higgins, K. A., Smiljanec, K., Bergia, R., Brown, A. W., Baer, D., Davis, C., Ferruzzi, M. G., Miller, K., Rowe, S., Rueda, J. M. W., Andres, A., Cash, S. B., Coupland, J., Crimmins, M., Fiecke, C., Forde, C. G., Fukagawa, N. K., Hall, K. D., Hamaker, B., ... Zhang, F. F. (2023). Perspective: A Research Roadmap about Ultra-Processed Foods and Human Health for the United States Food System: Proceedings from an Interdisciplinary, Multi-Stakeholder Workshop. Advances in Nutrition, 14(6), 1255-1269. https://doi.org/10.1093/advances/nmab110

Rao, P., Rodriguez, R. L., & Shoemaker, S. P. (2018). Addressing the sugar, salt, and fat issue the science of food way. NPJ Sci Food, 2, 12. https://doi.org/10.1038/s41538-018-0020-x

Teo, P. S., Lim, A. J., Goh, A. T., R, J., Choy, J. Y. M., McCrickerd, K., & Forde, C. G. (2022). Texture-based differences in eating rate influence energy intake for minimally processed and ultra-processed meals. The American Journal of Clinical Nutrition, 116(1), 244-254. https://doi.org/10.1093/ajcn/nqac068

Wang Z, Lu C, Cui L, Fenfen E, Shang W, Wang Z, Song G, Yang K, Li X. Consumption of ultra-processed foods and multiple health outcomes: An umbrella study of meta-analyses. Food Chem. 2024 Feb 15;434:137460. doi: 10.1016/j.foodchem.2023.137460. Epub 2023 Sep 12. PMID: 37722333.

Wood, B., Robinson, E., Baker, P., Paraje, G., Mialon, M., van Tulleken, C., & Sacks, G. (2023). What is the purpose of ultra-processed food? An exploratory analysis of the financialisation of ultra-processed food corporations and implications for public health. Globalization and Health, 19, 85. https://doi.org/10.1186/s12992-023-00802-6

Zampini, M., & Spence, C. (2005). The role of auditory cues in modulating the perceived crispness and staleness of potato chips. Journal of Sensory Studies, 19(5), 347-363. https://doi.org/10.1111