Ta en bolle for økt skoleprestasjon?

En studie som viser en sammenheng mellom barn som spiser frokost og bedre resultater på internasjonale lesetester får en forsker og en lektor til å trekke ville konklusjoner:

Under avsnittet "Vurder å gi snacks" i artikkelen fra forskning.no står det følgende:
Derfor kan det, ifølge ham og Camilla T. Damsgaard, være en god idé å gi barna noe snacks – altså litt frukt eller en bolle som kan stille den verste sulten før lunsj.

Foreldre ønsker barna sine det beste - særlig at de skal prestere på skolen. Slike råd kan resultere i at flere barn får søte matvarer som frokost, med forskernes velsignelse. Foreldre har allerede en innebygd frykt for at barna skal gå rundt sultne. Dette budskapet er med på å forsterke frykten. 

Det er et langt hopp fra studieresultatene til å råde foreldre å gi snacks som boller eller annen søt mat som frukt. Matens kvalitet er av betydning. 

En studie fra Spania viste at ungdom (12-17 år) som spiste mest ultraprosessert mat presterte dårligere i flere skolefag, sammenlignet med de som spiste minst (1). De som spiste mest ultraprosessert mat presterte dårligere i flere skolefag, som matematikk, språk og engelsk, sammenlignet med de som spiste minst. 

Man så også en dose-respons-sammenheng. Jo mer ultraprosessert mat som ble konsumert, desto lavere resultater. Dette samsvarer med en annen studie som har funnet nedsatt kognitiv funksjon hos kinesiske barn (2). 

Vi mener det er på høy tid å rette oppmerksomheten mot viktigheten av et renvarebasert kosthold for læring og prestasjon i skolen. 

Ja, frokost er et viktig måltid. Men ikke i form av at den skal spises for enhver pris. Den er viktig fordi den gir ringvirkninger på hvilken mat som foretrekkes til neste måltid. Søte bakevarer til frokost gjør at blodsukkeret stuper rett opp og rett ned, som igjen leder til en følelse av tretthet og lyst på raske karbohydrater for å "fikse" blodsukkerstupet. 

Så hva skal foreldre gjøre da? La appetitten skru opp lysten på næringstett mat! Send med næringstett mat i matpakken dersom barnet ikke er sultent til frokost. Dersom barnet er sultent - serverer råvarer, inkludert protein og fett til frokosten for en god metthetsfølelse og et stabilt blodsukker. Kresne barn er den av de vanligste utfordringene foreldre har idag, og da må vi la barna få kjenne på sult fremfor å overstyre den med en bolle.

Heldigvis kommenterer Camilla T. Damsgaard i artikkelen at studieresultatene ikke nødvendigvis kommer av frokosten i seg selv, men at barna som spiser frokost også er sunnere på andre områder. Kanskje de også generelt spiser mer fisk eller får mer søvn, som også kan påvirke resultatet. 

 Skolen har et ansvar - de skal sørge for et helsefremmende miljø

Opplæringsloven $12-2 sier at skole og SFO skal bidra til et trygt skolemiljø som fremmer helse (3). Skolen har et ansvar, og bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. Skolen er en arena hvor barn og ungdom ved enkelte anledninger får tilbud om mat, men også tar med egen mat og påvirkes av skolemiljøet. Ved å skape en kultur for gode matvaner kan skolen bidra til å fremme gode matvalg.

Du som forelder kan også utgjøre en forskjell. Du kan stille spørsmål om skolens mattilbud og aktivt påvirke til forbedringer. Dette kan gjøres ved å engasjere deg i foreldremøter, samarbeide med skolen og ta initiativ til tiltak som sikrer sunnere matalternativer. Små endringer kan ha stor betydning for barns helse og læring.

Kilder: 

1. López-Gil, J. F., Cisneros-Vásquez, E., Olivares-Arancibia, J., Yañéz-Sepúlveda, R., & Gutiérrez-Espinoza, H. (2025). Investigating the Relationship Between Ultra-Processed Food Consumption and Academic Performance in the Adolescent Population: The EHDLA Study. Nutrients, 17(3), 524. https://doi.org/10.3390/nu17030524
2. Liu, S., Mo, C., Lei, L., Lv, F., Li, J., Xu, X., Lu, P., Wei, G., Huang, X., Zeng, X., et al., (2023). Association of ultraprocessed foods consumption and cognitive function among children aged 4–7 years: A cross-sectional data analysis. Frontiers in Nutrition, 10, Article 1272126. https://doi.org/10.3389/fnut.2023.1272126
3. Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). §12-2. https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§12-2
4. Folkehelseinstituttet. (2023). Bruk av energidrikker i aldersgruppen 10-18 år. https://www.fhi.no/publ/2023/bruk-av-energidrikker-i-aldersgruppen-10-18-ar/