Et oppgjør med barnematen

Før i tiden hadde vi ingenting som het barnemat. 

I dag bugner butikken over av barnematprodukter. Klemmeposer, fruktstenger og såkalt "fingermat" slik som puffete fingre og fisker som utgis for å være frukt eller korn. De som selger denne maten forteller at den er spesialtilpasset barnet ditt. Du som forelder blir fortalt at denne maten er et bra valg, og kan få et inntrykk av at det er tryggere å gi denne maten enn råvarene.

Matemballasjen pynter på sannheten, og blåser opp det positive med produktet, men unnlater å fortelle deg de negative sidene.

Det kan for eksempel være store bilder av frukt og grønnsaker, men de forteller ikke at frukten er kokt ned. De helsefremmende effektene av frukt og grønnsaker reduseres sterkt, og det du sitter igjen med er i hovedsak sukker. Det meste av denne maten er ultraprosessert, og er ikke det beste for barnet. 

Her er noen av årsakene til at råvarer er bedre mat for barn, enn den ultraprosesserte barnematen:  

Barn må lære seg å like mat
Smak: Barn liker søt smak, men må lære seg å like sur og bitter smak. Mye av denne maten enten søt, eller smaker lite. Barn får derfor ikke trent seg på andre smaker.
Konsistens: Konsistensene er helt lik fra gang til gang. De lærer ikke å like ulike konsistenser på samme måte som når de spiser råvarer. 

Mye av denne maten er designet etter det små barn ønsker. Det vil si at de ikke får trent seg på å like den maten de faktisk har behov for, som er råvarer. Konsekvensen kan være at de foretrekker denne maten fremfor råvarene. 

Maten skaper usunne vaner
Smak: Vanene barna får i ung alder tar de med seg videre i voksenlivet. Mye av den ultraprosesserte maten er det som kalles "hyper palatale" - altså ekstra god. Dette er et resultat av hvordan industrien setter sammen smakene. Maten smaker ekstra godt, på en helt annen måte enn du ville fått til med råvarer på eget kjøkken. Spiser barna mye av denne maten, kan det påvirke hvilke preferanser barna får senere i livet. 

Den tar plassen til råvarene
Det er godt dokumentert at ultraprosessert mat er mindre næringsrik enn råvarene. Ultraprosessert mat tar plassen til råvarene, som barna trenger for optimal vekst, helse og utvikling. 

Kan påvirke tarmfloraen
Helsen vår påvirkes av tarmfloraen vår. Høyt inntak av ultraprosessert mat kan ha en ugunstig påvirkning på tarmfloraen. Gir vi råvarer får de gode bakteriene i tarmen mat. Da blir de fornøyd, og legger til rette for at vi skal få god helse tilbake. Vi spiller på lag med bakteriene i tarmen, og må pleie de godt. 

Å være bevisst er ikke det samme som nulltoleranse

Å gi en klemmepose i ny og ne er ikke det du skal bekymre deg for. Men vårt råd er at råvarer skal dominere barnas kosthold, og at den ultraprosesserte maten holdes til et minimum. 

Noen tror denne maten er det beste for barnet. Vårt mål er at du skal få informasjon, slik at du selv kan bestemme hvor ofte og hvor mye du vil gi av denne maten. Vi vil også rydde opp i forvirringen. For det er bedre å ha et kokt egg på lur i veska, enn en fruktstang. Det vil vi at du skal vite!

Kilder: 

Schwartz C, Scholtens PA, Lalanne A, et al (2011). Development of healthy eating habits early in life. Review of recent evidence and selected guidlelines. Appetite, 57(3), 796-807

Golley RK, Smithers LG, Mittinty MN, et al (2013). Diet quality of U.K. infants is associated with dietary, adiposity, cardiovascular, and cognitive outcomes measured at 7-8 years of age. The Journal of Nutrition, 143(10), 1611-1617

McCann J, Woods J, Mohebbi M, et al (2022). Regulated nutrition claims increase perceived healthiness of an ultra-processed discretionary toddlers snack food and ultra-processed toddler milks: A discrete choice experiment. Appetite, 174, 106044

Tristan Asseni M, Napoletano A, Sofi F, et al (2023). Low-Grade Inflammation and Ultra-Processed Foods Consumption: A Review. Nutrients, 15(6), 1546

Martini D, Godos J, Bonaccio M, et al (2012). Ultra-processed foods and nutritional dietary profile: A meta-analysis of nationally representative samples. Nutrients, 13(10), 3390

Scrinis G and Monteiro C (2022). From ultra-processed foods to ultra-processed dietary patterns. Nature Food 3, 671-673