Miljøgifter i fet fisk

I VG 4. juni 2024 kunne vi lese at "Forskere og leger advarer: mener barn må spise mindre fisk". Dette handler om miljøgifter, og miljøgifter lagres i fett - barn er de aller mest sårbare for miljøgifter. Hvordan skal vi forholde oss til det? Les utdraget fra boka "Barnematrevolusjonen" av Maja Skogstad:

Bytt ut noe fet fisk med mager fisk

Miljøgifter er et tema jeg synes er skummelt å snakke om. Temaet kan vekke sterke følelser. Jeg kan betrygge med at vi ikke får i oss mer miljøgifter av å lese om dem, selv om det kan føles sånn. Tvert imot kan vi unngå de største mengdene ved å lære mer. Og nettopp det er et poeng – det er umulig å få i seg
null miljøgifter, det handler om å begrense.

Barn under utvikling kan være mer følsomme for miljøgifter enn voksne. Det er årsaken til at vi har spesielle råd til barn for inntak av riskjeks, risdrikk og rosiner. Vi vet at barn får i seg mer miljøgifter enn oss voksne. En av flere årsaker til dette er at barn trenger mer mat og luft enn voksne per kilo kropps-
vekt.

I Norge er mat den viktigste kilden til en rekke miljøgifter.Miljøgifter lagres i fett og derfor inne-
holder filet fra fet fisk mer miljøgifter enn filet fra mager fisk. Den rosa «prinsessefisken», laksen, har en
tendens til å være populær hos barn og voksne. Den er på menyen i hjemmet, i barnehager og er en del av
Fiskesprell-programmet. En gjennomsnittlig nordmann spiser 5,6 kilo laks i året, noe som er mest i hele verden. Noen ser på laksen som et sunnhetssymbol og kan overdrive inntaket. Et eksempel på det er medieomtalen fra TV2 om Hanne, som spiste laks syv ganger i uka, men endte opp med å skade tarmen.
Tidligere fantes det råd om mengdebegrensning på fet fisk som følge av en debatt i media rundt miljøgift-
er i laks.

«Unge kvinner og gravide anbefales å spise to til tre
fiskemåltider i uka, hvorav halvparten bør være fet fisk. Vi presiserer at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk, som for eksempel laks.»

Dette rådet er imidlertid fjernet nå. Anbefalingene fra Helsedirektoratet er per i dag å ha fisk til middag 2–3 dager i uka. Minst 200 gram bør være fet fisk. Det finnes ingen mengdebegrensning hverken for gravide eller barn. Det stusser jeg på, fordi barn under utvikling er spesielt sårbare. Enda en grunn til å stusse: Vi har fått ny informasjon på bordet som viser at miljøgifter (dioksiner og dioksinlignende PCB) som finnes i laks, er syv ganger farligere enn først antatt.

Tålegrensen for disse stoffene gikk fra 14 til 2 picogram per kilo kroppsvekt i uken. Hva betyr det i praksis? Jo –et barn på 35 kilo tåler bare 90 gram fet fisk i uka, om
barnet ikke skal risikere å få problemer med å få barn som voksen, ifølge rapporten til det europeiske mattrygghetsorganet EFSA. Det er mindre enn én laksefilet som veier rundt 125 gram.

Den nye lave tålegrensen skyldes studier som viser at nivået av dioksiner i blod hos gutter, hadde en sammenheng med redusert sædkvalitet da de ble eldre.145 Undersøkelser viser at vi overskrider denne tålegrensen allerede, og at barn overskrider den mer enn voksne.146 I og med at dioksiner og
dioksinlignende PCB er fettløselige stoffer, inneholder fet fisk som sild, makrell, kveite, laks og ørret mer av disse stoffene enn mager fisk som sei og torsk. Fet fisk utgjør 30 % av dioksin-inntaket til 2-åringer og 28 % av inntaket til 4-åringer.

Med andre ord: Om du ønsker å være føre var, kan det være lurt å ha maksimalt ett måltid med fet fisk i uka. Filet av mager fisk som torsk, lyr og sei kan være fine alternativer – disse inneholder også mineralet jod, som mange av oss får for lite av. NB! Styr unna leveren – den inneholder mye fett og dermed også mye miljøgifter.

Har du allerede gitt mye fet fisk? Husk dette!

Det kommer miljøgifter inn i kroppen, men de kommer også ut - med tiden. Leveren er kroppens avgiftningsorgan. Bakteriene i tarmen din kan også gripe med seg tungmetaller og ta de med ut av kroppen.Balansen mellom hvor mye miljøgifter vi får inn, og hvor mye kroppen får ut, er avgjørende.

For deg som vil vite mer
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjorde en vurdering sommeren 2022 der de konkluderte: «Fordelene med å spise fisk er langt større enn risikoen fra miljøgifter.»
Likevel, VKM har ikke inkludert hvordan miljøgiftene bidrar til sykdomsbyrden når det gjelder redusert sæd-
kvalitet. Blir vurderingen komplett da? Tålegrensen ble tross alt satt ned nettopp fordi gutter får dårligere sædkvalitet senere i livet. Jeg synes Eggesbø fra Folkehelseinstituttet har et godt poeng i en artikkel fra NRK: «Det er vanskelig å forestille seg en positiv helseeffekt som kan veie opp for manglende mannlig fertilitet, i tillegg til alle de andre negative helseeffektene vi ser.»

Selv synes jeg denne informasjonen er vanskelig å navigere i, nesten så vanskelig at jeg lot være å skrive om det. Som en ekstra trygghet fikk jeg miljøtoksikolog Anders Goksøyr med på å kvalitetssjekke informasjonen jeg har gitt om miljøgifter. Han har vært med på VKM sin rapport om fordeler versus ulemper med fisk. Selv ville han ikke gitt barna sine laks ukentlig.

Å føle behovet for å være føre var handler også om tillit. Jeg vet ikke om jeg får informasjonen jeg burde hatt, og blir derfor skeptisk. Flere lakseforskere sier at de ikke går tilpressen med kritiske funn fordi det kan skade karrieren, de blir diskreditert eller sliter med å få forskningsmidler. Myndighetene tillater mye høyere nivåer av slike miljøgifter i sjømat enn i annen mat. Hvorfor det? Man kan lure. Det vi kan si med sikkerhet, er at negativ informasjon ikke står i stil med fiskeriministerens mål om å femdoble produksjonen av sjømat innen 2050.