Hvorfor er det så mye å tjene på ultraprosesserte produkter?

Den store misforståelsen om ultraprosessert mat

UP-kategorien var aldri ment til å inneholde «akkurat like usunne produkter». Alle vet at godteri og brød er vidt forskjellige ting - og i praksis er det svært sjelden at vi tenker «skal vi kjøpe godteri eller brød idag?» Ironisk nok brukes dette som kritikk av de som ikke har forstått formålet med kategorien «ultraprosessert».

Så hva er formålet med kategorien «ultraprosessert»?
I praksis velger vi mellom matvarer innen samme matvaregruppe. Makrell på tube eller boks? Naturell youghurt eller fruktyoughurt? Og her kommer UP-kategorien inn: denne kategorien skal fange opp de matvarevariantene som lages med profitt som mål, på bekostning av kvalitet og som er laget for å fortrenge inntaket av de mer næringsrike og mindre prosesserte matvarene innen samme matvaregruppe. Det er en lang, men viktig setning der Enkeltprodukter er aldri farlige i seg selv. Målet er heller ikke null UP. Vi må ha med konteksten: nordmenn kjøper 50% UP. Vi kjøper UP-varianten i mange matvaregrupper og det fortrenger mer næringsrik mat. Profitt til industri går på bekostning av kvalitet til oss. I stadig flere matvaregrupper. Dette er de store linjene, og dette er problemet.

Vanlige trekk ved UP som gjør at de er mer profitable for industrien:
• På grunn av den lange holdbarheten blir det mindre svinn og lavere krav til hvilken temperatur maten transporteres og lagres i. Penger tjent til industrien.

• Når produktene designes for å være «hyper-velsmakende» (fritt oversatt fra det engelske begrepet «hyper-palatable») vil vi sannsynligvis spise mer av dem. Det kan bety økt inntekt per kunde.

• Råvarer er det som koster, fyllstoffer er billig. En matvare med mye fyllstoffer vil være billigere å lage enn en matvare med mye råvare.

• Betalingsvilligheten er mye høyere for praktiske produkter i et samfunn hvor tidsklemma er en av våre største utfordringer. Du kan dermed ta høyere kilospris, selv om du bruker mindre råvare ammenlignet med de mindre prosesserte variantene i samme matvaregruppe. Prisen styres av betalingsvillighet, ikke av hvor mye det faktisk koster å lage varen.

Skrevet av Maja Skogstad (master i samfunnsernæring)