Medlemssartikkel
Hvorfor bytte fet fisk mot mager fisk?


Miljøgifter lagres i fett og derfor inneholder filet fra fet fisk mer miljøgifter enn filet fra mager fisk.

En gjennomsnittlig nordmann spiser 5,6 kilo laks i året, noe som er mest i hele verden.
 Noen ser på laksen som et sunnhetssymbol og kan overdrive inntaket. Et eksempel på det er medieomtalen fra TV2 om Hanne, som spiste laks syv ganger i uka, men endte opp med å skade tarmen.

Tidligere fantes det råd om mengdebegrensning på fet fisk som følge av debatt i media rundt miljøgifter i laks:

Rådet lød:
«Unge kvinner og gravide anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uka, hvorav halvparten bør være fet fisk. Vi presiserer at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk, som for eksempel laks»

Dette rådet er fjernet nå. Anbefalingene fra Helsedirektoratet er per i dag å ha fisk til middag 2–3 dager i uka. Minst 200 gram bør være fet fisk. Det finnes ingen mengdebegrensning hverken for gravide eller barn. Det stusser jeg på, fordi barn under utvikling er spesielt sårbare.

Enda en grunn til å stusse: Vi har fått ny informasjon på bordet som viser at miljøgifter (dioksiner og dioksinlignende PCB) som finnes i laks, er syv ganger farligere enn først antatt
.

Tålegrensen for disse stoffene gikk fra 14 til 2 picogram per kilo kroppsvekt i ukenHva betyr det i praksis?

Jo – et barn på 35 kilo tåler bare 90 gram fet fisk i uka, om barnet ikke skal risikere å få problemer med å få barn som voksen, ifølge rapporten til det europeiske mattrygghetsorganet EFSA. Det er mindre enn én laksefilet som veier rundt 125 gram.

I og med at dioksiner og dioksinlignende PCB er fettløselige stoffer, inneholder fet fisk som sild, makrell, kveite, laks og ørret mer av disse stoffene enn mager fisk som sei og torsk. 

Om du ønsker å være føre var, kan det være lurt å ha maksimalt ett måltid med fet fisk i uka. Filet av mager fisk som torsk, lyr og sei kan være fine alternativer – disse inneholder også mineralet jod, som mange av oss får for lite av.

NB! Styr unna leveren – den inneholder mye fett og dermed også mye miljøgifter.