MEDLEMSARTIKKEL

TARMHELSE

Vi har tidligere levd i tider preget av bakteriefrykt, men etterhvert som vi har fÄtt mer kunnskap har vi skjÞnt at vi mÄ leve i samspill med bakteriene. 

Vi kan ikke bruke antibiotika ukritisk. Sterile miljÞer er ikke nÞdvendigvis bra for oss. Vi trenger de gode bakteriene og kontakt med jord. Ikke minst - vi trenger en god balanse av ulike bakterier i tarmen vÄr for Ä ha god helse. 

Hva pÄvirker tarmfloraen positivt?

  • RĂ„varer er sĂ„kalt prebiotika - mat for de gode bakteriene i tarmen. Et eple inneholder millioner av bakterier!
  • Fermentert mat er probiotika - den inneholder gode bakterier.
  • Nok sĂžvn og fysisk aktivtiet pĂ„virker tarmhelse positivt. Dette er underkommunisert.
  • Vaginal fĂždsel og amming, minst mulig medisinbruk.

Tarmfloraen etableres i lÞpet av barnets tre fÞrste leveÄr. Det betyr at den "settes" og ser tilnÊrmet lik ut slik som den blir i voksen alder. Dette betyr ikke at tarmfloraen er uforanderlig etter fylte 3 Är.

Hvordan pÄvirker tarmfloraen barnet mitt? 

Bakteriene i tarmen "snakker" med hjernen via vagusnerven. Mange viktigste hormoner produseres i tarmen - blant annet sÞvnhormonet melatonin. Det betyr at det som skjer i tarmen pÄvirker hjernen og sÞvnen til barnet ditt. Tarmfloraen pÄvirker hvor motstandsdyktig barnet ditt er mot sykdom. Mesteparten av immunforsvaret (rundt 70%) sitter i tarmen. En god tarmflora er som en flokk med gode voktere som beskytter barnet ditt mot skadelige stoffer og virus som ikke skal inn i kroppen. 

Hvorfor gis det ikke rÄd basert pÄ hvordan maten pÄvirker tarmflora?

Vi vet ikke alt om hvordan en sunn tarmflora ser ut enda. Vi vet ikke eksakt hvor stor mengde av de ulike bakteriene som kjennetegner en "sunn" tarmflora. Noen bruker dette som argument for at vi ikke kan gi mat-rÄd tilknyttet tarmflora. I grunnlaget for Helsedirektoratets kostrÄd er ikke tarmflora nevnt.   

Vi mener at vi ikke har tid til Ä vente, og at vi mÄ bruke det vi vet. Vi vet er at en god tarmflora kjennetegnes av stor variasjon (bakteriemangfold), stor mengde av gode bakterier, mindre av de bakteriene som er forbundet med sykdom. NÄr studier viser at visse matvarer, tilsetningsstoffer eller kostholdsmÞnstre gir mindre av de gode bakteriene og mer av de som er forbundet med sykdom (i tillegg til en sannsynlig forklaring pÄ hvordan det er mulig) - da mener vi at vi har nok grunnlag til Ä si ifra. 

Morsomme & nyttige fakta om tarmflora

  • Noen typer bakterier kan gripe med seg miljĂžgifter og fĂžre de ut av kroppen. En god tarmflora = bedre "avgiftningsevne".
  • Vi kan mĂ„le endringer i tarmflora allerede 24 timer etter inntak av mat.
  • Effekt pĂ„ tarmflora er normalt sett ikke en del av godkjenningsgrunnlaget for tilsetningsstoffer. Dessverre.

Gode bakterier og atopisk eksem  

Gode bakterier lager smÞrsyre (butyrat). Dette er noe du vil ha mye av i din egen og barnets tarm. Tarmen snakker ikke bare med hjernen via tarm-hjerne aksen, men ogsÄ med huden gjennom tarm-hud aksen. 

I et foredrag av Carina Saunders (barnelege, PhD) sier hun at spedbarn med lave nivÄer av butyrat har betydelig Þkt forekomst av atopisk eksem fÞr 1 Ärs alder. Butyrat lages nÄr fiber fra maten fermenteres i tarmen. Fiber fÄr du mye av fra rÄvarer og lite av i ultraprosessert mat.

Deilig er jorden - for tarmfloraen 

Jan Raa er en tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i TromsÞ hvor han ogsÄ er Êresdoktor. Han tar til orde for at kontakt med jorda er alfa og omega for tarmhelse. 

Vi vet at det er mindre allergi og astma hos barn hos barn som vokser opp pÄ bondegÄrder med tradisjonell drift og at disse har et rikere mikrobiom sammelignet med barn som vokser opp i byer. Tips: Bruk besÞksbondegÄrder for mer kontakt med jord, la barna gÄ barbeint pÄ sommeren pÄ jorda nÄr det passer seg.

Det er ogsÄ gjort studier der forskere la skogbunn i barnehager, noe som endret barnas immunsystem til det positive. Forskerne sÄ et stÞrre mangfold av bakterier bÄde i tarm og pÄ huden. Det ble mer mangfold av gammaproteobakterier,som igjen gav flere regulatoriske T-celler i blodet. Enkelt forklart sÄ kan vi si at jord hindrer immunforsvaret i Ä lÞpe lÞpsk, slik det gjÞr i forbindelse med allergiske reaksjoner.

Jan Raa tar ogsÄ til orde for at vi spesielt bÞr unngÄ karragenan, da dette tross alt har vÊrt brukt til Ä fremkalle inflammasjon i tarmen til forsÞksdyr lenge fÞr det ble godkjent i mat. 

Bakterier fra avfÞring - en lovende behandling for mennesker med irritabel tarm 

Å ta avfĂžring fra en frisk donor og og gi til mennesker med IBS eller andre mage-tarm sykdommer har vĂŠrt utprĂžvd lenge - med lovende resultater. Det er dessverre vanskelig Ă„ fĂ„ finansiering til Ă„ gjĂžre forskningen fordi det er lite penger Ă„ tjene pĂ„ dette. Les mer om fekal transplantasjon her i en artikkel fra Universitet i Bergen.

Noen tanker til slutt 

Kunnskapen om tarmflora er relativt ny, og det tar lang tid fÞr kunnskap blir implementert i praksis. Det fantes svÊrt fÄ studier pÄ tarmflora fÞr Är 2010. Deretter har det eksplodert med forskning da man ser at dysbiose (ubalanse i tarmflora) er koblet opp mot mange av de vanligste sykdommene vi rammes av:

IBS (irritabel tarm)

IBD (chrons, ulcerĂžs kolitt)

CĂžliaki

Tarmkreft

Overvekt, type 2 diabetes, metabolsk syndrom

Allergi og astma

Lupus

Leversykdom

AIDS

Autisme, Parkinsons, sykdommer knyttet til humĂžr og kronisk smerte

Selv om vi enda ikke vet hvordan "den perfekte tarmfloraen" ser ut, sÄ mÄ vi ta utgangspunkt i det vi vet. Det vi vet er ogsÄ i trÄd med hva vi vet fra fÞr - sÞvn, trening, kontakt med naturen, mindre antibiotikabruk og rÄvarer er bra for oss! Kunnskapen om tarmflora gjÞr bare at vi har enda en knagg Ä henge motivasjonen vÄr pÄ. 

Skrevet av Maja Skogstad, master i samfunnsernĂŠring