MEDLEMSARTIKKEL
TARMHELSE
Vi har tidligere levd i tider preget av bakteriefrykt, men etterhvert som vi har fĂ„tt mer kunnskap har vi skjĂžnt at vi mĂ„ leve i samspill med bakteriene.Â
Vi kan ikke bruke antibiotika ukritisk. Sterile miljĂžer er ikke nĂždvendigvis bra for oss. Vi trenger de gode bakteriene og kontakt med jord. Ikke minst - vi trenger en god balanse av ulike bakterier i tarmen vĂ„r for Ă„ ha god helse.Â

Hva pÄvirker tarmfloraen positivt?
- RÄvarer er sÄkalt prebiotika - mat for de gode bakteriene i tarmen. Et eple inneholder millioner av bakterier!
- Fermentert mat er probiotika - den inneholder gode bakterier.
- Nok sÞvn og fysisk aktivtiet pÄvirker tarmhelse positivt. Dette er underkommunisert.
- Vaginal fÞdsel og amming, minst mulig medisinbruk.
Tarmfloraen etableres i lÞpet av barnets tre fÞrste leveÄr. Det betyr at den "settes" og ser tilnÊrmet lik ut slik som den blir i voksen alder. Dette betyr ikke at tarmfloraen er uforanderlig etter fylte 3 Är.
Hvordan pĂ„virker tarmfloraen barnet mitt?Â
Bakteriene i tarmen "snakker" med hjernen via vagusnerven. Mange viktigste hormoner produseres i tarmen - blant annet sĂžvnhormonet melatonin. Det betyr at det som skjer i tarmen pĂ„virker hjernen og sĂžvnen til barnet ditt. Tarmfloraen pĂ„virker hvor motstandsdyktig barnet ditt er mot sykdom. Mesteparten av immunforsvaret (rundt 70%) sitter i tarmen. En god tarmflora er som en flokk med gode voktere som beskytter barnet ditt mot skadelige stoffer og virus som ikke skal inn i kroppen.Â
Hvorfor gis det ikke rÄd basert pÄ hvordan maten pÄvirker tarmflora?
Vi vet ikke alt om hvordan en sunn tarmflora ser ut enda. Vi vet ikke eksakt hvor stor mengde av de ulike bakteriene som kjennetegner en "sunn" tarmflora. Noen bruker dette som argument for at vi ikke kan gi mat-rĂ„d tilknyttet tarmflora. I grunnlaget for Helsedirektoratets kostrĂ„d er ikke tarmflora nevnt.  Â
Vi mener at vi ikke har tid til Ă„ vente, og at vi mĂ„ bruke det vi vet. Vi vet er at en god tarmflora kjennetegnes av stor variasjon (bakteriemangfold), stor mengde av gode bakterier, mindre av de bakteriene som er forbundet med sykdom. NĂ„r studier viser at visse matvarer, tilsetningsstoffer eller kostholdsmĂžnstre gir mindre av de gode bakteriene og mer av de som er forbundet med sykdom (i tillegg til en sannsynlig forklaring pĂ„ hvordan det er mulig) - da mener vi at vi har nok grunnlag til Ă„ si ifra.Â

Morsomme & nyttige fakta om tarmflora
- Noen typer bakterier kan gripe med seg miljÞgifter og fÞre de ut av kroppen. En god tarmflora = bedre "avgiftningsevne".
- Vi kan mÄle endringer i tarmflora allerede 24 timer etter inntak av mat.
- Effekt pÄ tarmflora er normalt sett ikke en del av godkjenningsgrunnlaget for tilsetningsstoffer. Dessverre.
Gode bakterier og atopisk eksem Â
Gode bakterier lager smĂžrsyre (butyrat). Dette er noe du vil ha mye av i din egen og barnets tarm. Tarmen snakker ikke bare med hjernen via tarm-hjerne aksen, men ogsĂ„ med huden gjennom tarm-hud aksen.Â
I et foredrag av Carina Saunders (barnelege, PhD) sier hun at spedbarn med lave nivÄer av butyrat har betydelig Þkt forekomst av atopisk eksem fÞr 1 Ärs alder. Butyrat lages nÄr fiber fra maten fermenteres i tarmen. Fiber fÄr du mye av fra rÄvarer og lite av i ultraprosessert mat.
Deilig er jorden - for tarmfloraenÂ
Jan Raa er en tidligere professor i mikrobiologi ved Universitetet i TromsĂž hvor han ogsĂ„ er ĂŠresdoktor. Han tar til orde for at kontakt med jorda er alfa og omega for tarmhelse.Â
Vi vet at det er mindre allergi og astma hos barn hos barn som vokser opp pÄ bondegÄrder med tradisjonell drift og at disse har et rikere mikrobiom sammelignet med barn som vokser opp i byer. Tips: Bruk besÞksbondegÄrder for mer kontakt med jord, la barna gÄ barbeint pÄ sommeren pÄ jorda nÄr det passer seg.
Det er ogsÄ gjort studier der forskere la skogbunn i barnehager, noe som endret barnas immunsystem til det positive. Forskerne sÄ et stÞrre mangfold av bakterier bÄde i tarm og pÄ huden. Det ble mer mangfold av gammaproteobakterier,som igjen gav flere regulatoriske T-celler i blodet. Enkelt forklart sÄ kan vi si at jord hindrer immunforsvaret i Ä lÞpe lÞpsk, slik det gjÞr i forbindelse med allergiske reaksjoner.
Jan Raa tar ogsĂ„ til orde for at vi spesielt bĂžr unngĂ„ karragenan, da dette tross alt har vĂŠrt brukt til Ă„ fremkalle inflammasjon i tarmen til forsĂžksdyr lenge fĂžr det ble godkjent i mat.Â
Bakterier fra avfĂžring - en lovende behandling for mennesker med irritabel tarmÂ
à ta avfÞring fra en frisk donor og og gi til mennesker med IBS eller andre mage-tarm sykdommer har vÊrt utprÞvd lenge - med lovende resultater. Det er dessverre vanskelig Ä fÄ finansiering til Ä gjÞre forskningen fordi det er lite penger Ä tjene pÄ dette. Les mer om fekal transplantasjon her i en artikkel fra Universitet i Bergen.
Noen tanker til sluttÂ
Kunnskapen om tarmflora er relativt ny, og det tar lang tid fÞr kunnskap blir implementert i praksis. Det fantes svÊrt fÄ studier pÄ tarmflora fÞr Är 2010. Deretter har det eksplodert med forskning da man ser at dysbiose (ubalanse i tarmflora) er koblet opp mot mange av de vanligste sykdommene vi rammes av:
IBS (irritabel tarm) |
IBD (chrons, ulcerĂžs kolitt) |
CĂžliaki |
Tarmkreft |
Overvekt, type 2 diabetes, metabolsk syndrom |
Allergi og astma |
Lupus |
Leversykdom |
AIDS |
Autisme, Parkinsons, sykdommer knyttet til humĂžr og kronisk smerte |
Selv om vi enda ikke vet hvordan "den perfekte tarmfloraen" ser ut, sĂ„ mĂ„ vi ta utgangspunkt i det vi vet. Det vi vet er ogsĂ„ i trĂ„d med hva vi vet fra fĂžr - sĂžvn, trening, kontakt med naturen, mindre antibiotikabruk og rĂ„varer er bra for oss! Kunnskapen om tarmflora gjĂžr bare at vi har enda en knagg Ă„ henge motivasjonen vĂ„r pĂ„.Â
Skrevet av Maja Skogstad, master i samfunnsernĂŠring
Kilder
