Myndighetenes samarbeid med matindustri - til det beste for folkehelsen?

Myndigheten har videreført samarbeidet med industrien - tidligere kalt intensjonsavtalen - nå kalt Kostholdspartnerskapet. Målet er bedre kosthold i befolkningen - et fokus som er sårt trengt.
Høy BMI, lite fysisk aktivitet og usunt kosthold er forventet å bli den største trusselen mot folkehelsen både globalt og i Norge fram mot 2100 ifølge en ekspertkommisjon oppnevnt av tidsskriftet The Lancet.

Veien dit kan imidlertid diskuteres. For er det virkelig mer fokus på enkelte næringsstoffer og mindre mettet fett fra osten som skal redde folkehelsa?

Når salt, sukker eller mettet fett fjernes, går ofte emulgatorer, smaksforsterkere, aroma, kunstig søtning og konsistensmidler inn. Resultatet blir ofte flere ultraprosesserte produkter, som vi ikke vil ha; For ifølge Ipsos Spisefakta 2026 ønsker hele 78% av nordmenn å redusere inntaket av ultraprosessert mat. 




Kostholdspartnerskapet: et samarbeid mellom myndighetene og matindustrien om å fysisk omformulere matproduktene i butikken. (Skjermbilde: Helsedirektoratet.no)

Myndighetene går én vei.
Folket og forskningen går en annen.

For mens nordmenn vil ha mindre ultraprosessert mat, kan omformuleringen lede til flere ultraprosesserte produkter. 

Mens myndighetene fokuserer mer på enkelte næringsstoffer, får vi stadig mer forskning som viser at  hele matens sammensetning (matens matriks) er avgjørende. Ta melkefett som et eksempel - når vi studerer helseeffektene av spesielt matvarer som ost og youghurt, finner vi ikke de samme ugunstige helseeffektene som når vi studerer mettet fett isolert sett.

Evidensen for å begrense melkefett er redusert.
Da gir det lite mening å innlemme reduksjon av melkefett som et nytt fokuspunkt (fra i år).

Dessuten - Hvorfor skal det gjøres mer av det som ikke fungerer?
En vurdering av Folkehelsepolitiske råd, viser at intensjonsavtalen ikke har gitt ønsket effekt og at myndighetene burde se på andre grep som: 

• Mer aktiv bruk av avgiftspolitikken
• Mer bruk av regulatoriske virkemidler, blant annet utvidelse av forskrift mot markedsføring av usunne mat og drikke rettet mot barn
• En vurdering av merkeordningene for mat
• Et program for å fremme sunt kosthold i skoler og barnehager

Hvermannsen hadde fått mye mer hjelp i at gulrøttene ble billigere, og Smash'en dyrere.
Foreldre hadde fått mer hjelp i at slapp å bruke den dyrebare tiden sin på å sende mail til barnehage og skole om at 20 "spesielle anledninger" med søtt i året er for mye.

Vi burde slippe at Elsa fra filmen Frost lyser opp mot barna våre fra isdisken.
Slippe at unge som ser opp til utøverne på det norske Skilandslaget blir påvirket til å drikke enda mer energidrikk enn de allerede gjør, fordi de nylig har inngått et samarbeid med Redbull.

Det finnes nok av folkehelsetiltak som er "no-brainers" å ta av.
Istedet velger myndighetene å fokuserere på at du skal få mindre fett i osten og yoghurten din. 
Som industrien igjen kan bruke til å selge deg smør, fløte og andre matprodukter.

Jeg er redd konsekvensen er svekket tillit til myndighetene, og at folk flest velger å søke informasjon fra andre steder.




Kilder:

1. Murray C, Kanem N, Abed S et al.
   The Lancet Commission on 21st century global threats to health
   The Lancet, 2026; 0
2. https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/kosthold-og-ernaering/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold/vinnerne-av-intensjonsavtalens-utmerkelser-2023
3. Taormina VM, Unger AL, Kraft J. Full-fat dairy products and cardiometabolic health outcomes: Does the dairy-fat matrix matter? Front Nutr. 2024 Jul 29;11:1386257. doi: 10.3389/fnut.2024.1386257. PMID: 39135556; PMCID: PMC11317386.
4. https://nettsteder.regjeringen.no/folkehelsepolitiskrad/2026/09/27/intensjonsavtalen-med-matbransjen-om-sunnere-kosthold/
5. https://matvarewatch.no/nyheter/mat/article18819416.ece