Foreldreskapt vanskelig forhold til mat? Industriskapt vanskelig forhold til mat!

Nylig publiserte Aftenposten et debattinnlegg av lege Morten Busch med tittelen "Når mat til barn blir for perfekt", der han hevder at foreldres fokus på kosthold skaper unødvendige problemer for barn og unge. Vi mener denne fremstillingen blir for enkel, og her er vårt tilsvar.

Foreldreskapt vanskelig forhold til mat? Industriskapt vanskelig forhold til mat! 

Industrien lager tross alt mat som vi får avhengighetslignende symptomer av - som spiller en rolle i at tarmsykdommer øker markant hos yngre - og mye, mye mer.  Legen skriver at «Mat, som i utgangspunktet skal inkludere, ekskluderer.»  Det er jeg enig i. Mat ekskluderer barn fordi foreldre ønsker å forebygge livsstilssykdommer og maten er av så dårlig kvalitet at barn ikke bør få den.

I det store bildet er det ikke så mange av den typen foreldre, som jo sparer samfunnet for enorme summer ved at de skaper robuste barn. Matvaner som dannes i barndommen har en tendens til å vedvare inn i voksenlivet. Flertallet av foreldre i Norge er tvert imot svært konforme og opptatte av at barnet ikke skal føle seg utenfor.

Foreldrepress og frykten for å være "hysterisk"
Med min innsikt fra veiledning vet jeg at foreldre velger å «påføre» barnet magevondt eller mer søtt enn de har godt av fordi de skal inkluderes i det sosiale måltidet. For å slippe å bli kalt «hysterisk». Eller nå: for å slippe skyld i å skape grobunn for spiseforstyrrelser.

Myten om at "alt går bra så lenge det er variert
«Så lenge maten er variert, tåler kroppen sukker, fett og ferdigmat» skriver legen. Dette er et forbehold som ikke har rot i virkeligheten. Fett av god kvalitet er dessuten helt nødvendig og ikke noe vi skal være redde for å gi barna.  Barna i dag spiser ikke variert. 

Ultraprosessert normaliseres og barna blir kresne
Kresne barn er den aller vanligste utfordringen dagens foreldre har. Det varieres mellom ulike ultraprosesserte produkter, men de fleste kan ikke skilte med å spise variert, råvarebasert mat. Nordmenn inntar rundt 50% ultraprosessert mat og i studier fra andre land er inntaket for barn enda høyere.  Mangel på grenser, høyt inntak av ultraprosessert mat og normaliseringen av søtsaker i tide og utide - dette skaper kresne barn og grobunn for et dårlig forhold til mat.

Hva skjer når barna får forstoppelse og vondt i magen av maten de spiser? Appetitten reduseres og de forbinder maten med ubehag som igjen kan resultere i at barna spiser mindre enn de har godt av.

Den glemte spiseforstyrrelsen: Overspisingslidelse
Vi må også huske på at den vanligste spiseforstyrrelsen er overspisingslidelse. En risikofaktor for denne er blant annet at mat kobles til følelser - som for eksempel når SFO gir kjeks til barna som belønning for å rydde eller når bestefar tilbyr is som trøst for et skrubbsår. Å sette grenser og skjerme barna fra visse typer mat skaper et bedre forhold til mat, fordi mat av god kvalitet spiller på lag med kroppens egen sult - og metthetsregulering, former smaksløker som foretrekker mindre søtt - og programmerer et hode som ikke alltid forventer å få sjokolade på tur, is på svømmehall eller forbinder kos kun med usunn mat.

Dårlig kosthold har blitt så normalisert at grenser ovenfor barna sykeliggjøres.  

Balanserte grenser er ikke farlige - de er nødvendige
De som setter strenge grenser er de helsemessige vinnerne, og grenser er helt nødvendig for å skape et godt forhold til mat. Fett er ikke farlig. Kroppen er ikke skjør. Barn trenger variert, råvarebasert mat og gode grenser for å bli robust både i kropp og hode.

Skrevet av Maja Skogstad