Mer ultraprosessert mat = mer kresne barn?

Pastaen går ned på høykant, kjøttet blir smakt på, mens grønnsakene blir liggende. Hadde barnet bestemt, hadde middagen vært vaniljeyoghurt.

Barn skal gjennom en kresen fase. Den neofobiske fasen oppstår ofte når barnet er 1,5-2 år, og innebærer en motvilje mot å spise mat barnet opplever som ukjent eller utrygt. Det handler ofte om nye matvarer, men kan også innebære at barn plutselig avviser mat det tidligere har likt. Den neofobiske fasen er midlertidig - den går gradvis over, og det du gjør hjemme i denne perioden kan påvirke hvor lang og krevende den blir. 

Mange blir stresset når barna spiser mindre eller avviser mat de tidligere har likt. Da er det lett å presse eller tilby andre alternativer for at barnet skal få i seg noe. Men hvis vi slutter å tilby maten barnet synes er vanskelig, får det færre muligheter til å øve seg på å lukte, se, smake og etter hvert også like. Resultatet kan bli en mer langvarig kresenhet.

«En annen helt konkret ting dere har vært til stor støtte rundt er å ikke falle for fristelsen å tilby «beige mat» og ultraprosessert mat til 2-åringen som plutselig ikke vil spise mat. Det er blytungt å stå i at ungen din bare småspiser seg gjennom dagene, men med deres tilbakemeldinger [...] har gjort at jeg fremdeles tilbyr god næring vel vitende om at ungen min er helt normal...»

— Medlem i Barnematbyen

Ultraprosessert mat og kresenhet 

En studie fulgte 1175 barn fra de var 4 til de var 10 år gamle. Forskerne fant at 4-åringene som spiste mest ultraprosessert mat var også de som var mest kresne som 7-åringer. Denne studien så også at høyere inntak av ultraprosessert mat var forbundet med hvor sterkt barnet reagerte på ytre matsignaler ved 7 års alder - altså at barna ble lettere fristet til å spise når de så, luktet eller smakte mat, også selv om de var mette.   

En annen studie fulgte barn på 9-11 år over et helt år. Studien fant at barn som var kresne ved oppstart, økte inntaket av ultraprosessert mat, sammenlignet med råvarer over de neste 12 månedene. Denne studien viste også at barn som hadde stor matglede faktisk reduserte inntaket av ultraprosessert mat gjennom studien. 

Hvorfor den ultraprosesserte maten er så vanskelig å konkurrere mot

Ultraprosessert mat er designet for å bli likt og til sammenligning kan råvarene oppleves kjedelige. Spesielt den hypervelsmakende maten - en sammensetning av karbohydrater, fett og/eller salt gjør maten spesielt attraktiv. Forskere foreslår at slike egenskaper kan gi sterk belønning i hjernen, og at barns belønningssystem kan være ekstra følsomt for slike belønninger sammenlignet med voksnes.

Barn liker forutsigbarhet og variasjoner kan oppleves utrygt. Mens den ultraprosesserte maten har identisk smak, konsistens og farge hver gang, er råvarene nettopp litt uforutsigbare. Et eple kan være søtt og sprøtt en dag, men mykt og surt det neste. For et kresent barn som vil ha trygghet, blir ferdigmaten en trygghet, mens råvarene blir mer krevende å like.

Barnet mitt er 10 år - er det for sent å lære barnet å like? 

Nei, det er ikke for sent. Smakspreferansene våre kan endres gjennom hele livet. Barn i alle aldre kan lære å like, og det viktigste er at barnet får muligheten til å bli kjent med maten uten press.

Med eldre barn kan du gjerne involvere dem mer aktivt. La barna være med å velge hvilke råvarer dere skal bruke denne uka, og ta barnet med på kjøkkenet. Barn som er med på å lage mat er ofte mer villige til å smake på den. 

3 ting du kan prøve denne uka for å få barnet til å spise mer råvarer

• Eksponer uten press: Tilby råvarer ved siden av mat barnet allerede er trygg på. Server for eksempel paprikastaver til frokosten. 
• Tilby den samme råvaren på ulike måter: Vil ikke barnet spise gulrotstaver? Forsøk å raspe gulroten. Kanskje den blir akseptert. 
• Bytt ut én ultraprosessert hverdagsmatvare: Bytt for eksempel den søte yoghurten med yoghurt naturell. Det er ikke rart om barnet ditt avviser den naturelle yoghurten til å begynne med, da smaken er surere. Bruk brobygging, der du blander litt naturell yoghurt inn i den søte yoghurten, og endrer blandingsforholdet til mer og mer naturell yoghurt over tid. 

Mange barn går gjennom perioder hvor de spiser færre matvarer, og for mange er dette en del av den normale utviklingen. Men hvilke smaker barnet ditt lærer å like, formes av hva du tilbyr over tid.

Hver gang du tilbyr en matvare barnet avviser, gir du barnet ditt en ny mulighet til å bli kjent med matvaren. Du ønsker kanskje at barnet skal smake på maten, men eksponering er mer enn å spise. Å se på, lukte på, ta på eller bare ha maten liggende på fatet gir også barnet mulighet til å bli kjent med den. Dette er viktige steg på veien mot å bli trygg.

I Barnematbyen får du kunnskap og praktiske verktøy for å gjøre råvarebasert mat til en større del av din families hverdag - uten at det skal føles som en kamp. Vil du ha hjelp på veien? Meld deg på ventelisten, og få beskjed når vi åpner. 

Kilder: 

Calcaterra, V., Cena, H., Rossi, V., Santero, S., Bianchi, A., & Zuccotti, G. (2023). Ultra-processed food, reward system and childhood obesity. Children, 10(5), Article 804. https://doi.org/10.3390/children10050804

Vedovato, G. M., Vilela, S., Severo, M., Rodrigues, S., Lopes, C., & Oliveira, A. (2021). Ultra-processed food consumption, appetitive traits and BMI in children: A prospective study. British Journal of Nutrition, 125(12), 1427–1436. https://doi.org/10.1017/S0007114520003712 

Yeum, D., Hua, S., Thapaliya, G., Duck, S. A., Melhorn, S. J., Roth, C. L., Schur, E. A., Carnell, S., & Sewaybricker, L. E. (2025). The impact of eating behaviors on ultraprocessed food consumption over 12 months in children. Obesity, 33(10), 1704–1712. https://doi.org/10.1002/oby.24357